Bildet er hentet fra http://www.norgei3d.no. Jutulhogget er et av Norges mest dramatiske og interessante naturfenomener. I tillegg er det svært lett tilgjengelig; med bil parkerer du nærmest på kanten av stupet på Jutulhoggets vestside – en avstikker på bare noen hundre meter fra RV3 gjennom Østerdalen. Jutulhogget er en opp mot 250 m dyp canyon som på det smaleste bare er litt over 100 m bred. http://no.wikipedia.org/wiki/Jutulhogget
Jutulhogget ble dannet som følge av en katastrofetapping av den såkalte Nedre Glåmsjø mot slutten av siste istid. Vannmengdene som flommet under isen sørover Rendalen er beregnet til 170 000 kubikkmeter pr sekund (Berthling & Sollid 1999, Norsk Geografisk Tidsskrift), mer vann enn det normalt renner i Amasonas. Nedre Glåmsjø var en bredemt sjø som strakte seg fra omlag Atna (i Glåmdalen) og Åkrestrømmen (i Rendalen) i sør der iskanten lå, og nordover begge disse dalførene. Før den ble tappet under isen hadde Nedre Glåmsjø utløp mot Gaula nord for Røros, og utstrakte strandlinjer (seter) høyt oppe i dalsidene i disse dalførene (ca 665 moh) viser hvordan denne sjøen lå i terrenget. I området ved Jutulhogget var åskammen som skiller Glåmdalen og Tylldalen så lav at vannet sto over. Dermed var vannet i de to dalførene forbundet, og da isen brast i Rendalen begynte vannet fra Glåmdalen å renne over åskammen mot Tylldalen og Rendalen. Denne forbindelsen var smal og virket nesten som en demning, slik at vannet i Glåmdalen ble hengende etter vannet i Tylldalen/Rendalen. Dermed ble det skapt en bratt vannoverflate over Jutulhogget, og vannhastigheten ble stor. Dette førte til at Jutulhogget ble gravd ut.
I forlengelsen av Jutulhoggets utløp i Tylldalen ligger store flomavsetninger med noen steiner av hus-størrelse. Disse steinene er ikke ført langs bunnen, de er skarpkantete og har ingen likhet med hvordan steiner fraktet av vann ellers ser ut. Steinene har vært løftet opp av en såkalt „kolk“ – en virvel dannet under vannet tilsvarende en tornado i luft (http://en.wikipedia.org/wiki/Kolk) – og fraktet kanskje et par kilometer. De største steinene ligger på toppen av avsetningen fordi vannføringen under en tapping øker dramatisk etter som vannet smelter en stadig større åpning gjennom isen men så avtar plutselig når innsjøen er tom eller tunnellen gjennom isen lukkes.
Selv om de grove trekkene ved dannelsen av Jutulhogget er kjent er det fortsatt detaljer det er uenighet om. Et viktig spørsmål er om Jutulhogget ble dannet i én hendelse, eller om bresjøen ble tappet og fylt opp igjen flere ganger. Formene rundt Jutulhogget tyder på flere tappinger. Det finnes blandt annet flere strandlinjer i høyder mellom Nedre Glåmsjøs nivå og dagens laveste utløp over Jutulhogget. Disse strandlinjene finnes bare i Glåmdalen og tyder på at vannet der har hatt faste utløp over Jutulhogget i kortere perioder inntil en ny katastrofetapping har senket utløpet ytterligere. Berthling & Sollid (1999) har en prinsippskisse for hvordan dette kan ha foregått. Flomavsetningene ut for Jutulhogget ligger også i flere tydelige høydenivåer, noe som også tyder på flere tappinger. Men sør for isen, der tappingsvannet førte til at nivået i „Romeriksfjorden“ ble hevet og store mengder slam ble avsatt, har en bare funnet spor etter én flom. Dette motsetningsforholdet gjør Jutulhogget bare enda mer spennende og interessant som forskningsobjekt.
Selv om dannelsen av Jutulhogget nok var en svært dramatisk hendelse, var tappingen av Nedre Glåmsjø en liten hendelse sett i forhold til tappingen av andre bredemte sjøer. Flommene fra Glacial Lake Missoula i det nordvestre USA for eksempel, hadde en vannføring på flere millioner kubikkmeter/sekund og omformet et enormt landskap http://en.wikipedia.org/wiki/Missoula_Floods.
Jutulhogget er også omtalt her: http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/forslagene/jutulhogget1/
Landform 