Sete

sete Brydalen

Et sete er en strandlinje dannet i en bredemt sjø. ‘Sete’ er det lokale navnet i Østerdalen og Gudbrandsdalen på denne landformen. Kjører en i de øvre delene av disse dalene er setene godt synlige som horisontale linjer høyt oppe i dalsidene, på bildet over ser en setet som en horisontal hvit stripe langs hele høyre side av dalen. Mange steder kan de se ut som om det er anlagt en vei i dalsiden, og noen steder er det faktisk det en har gjort også: setene er mange steder titalls meter brede og har vært en egnet ferdselsåre lenge før veier var påtenkt.

Seter kan dannes der en har bredemte sjøer i landskapet i dag, men i Norge er de spesielt viktige når en skal forstå hvordan innlandsisen smeltet ned i innlandet i Norge. Den gangen (for noe over 10 000 år siden) var situasjonen av de høyeste områdene på innlandsisen (isskillet) over Sør-Norge lå sør-øst for hovedvannskillet. Smeltevann ble det mye av når den enorme isbreen virkelig tok til å smelte ned. Vannet på nordsiden av isskillet rant selvsagt nordover, men siden terrenget der var høyere ble det demmet opp små og store sjøer mellom isen og lavere punkter på vannskillet der vannet kunne renne over, og videre nordover mot de store elvene der. Slike sjøer kaller vi bredemte sjøer. Så lenge breen var stor og sjøene små var høyden på sjøene kontrollert av utløpspunktet, og i dette nivået ble setene dannet. Ved å kartlegge høyden på setene og deres utbredelse får vi derfor informasjon om hvor store disse bredemte sjøene var.

Spesielt viktige var de store sjøene som sent i isavsmeltingen ble dannet i de store dalførene. I Gudbrandsdalen lå ‘Store Dølasjø’ som hadde utløp over Lesjaskogvannet og videre mot Romsdalen. I sør kan den på sitt største ha strukket seg ned mot Vinstra. I Østerdalen (Glåmdalen og Rendalen) var det flere sjøer, men det to siste (og største) kalles henholdsvis Øvre og Nedre Glåmsjø. Øvre Glåmsjø hadde utløp over Kvikneskogen mot Orkla, i et nivå på omtrent 700 m o.h., og denne sjøen finner vi spor av et stykke sør for Alvdal. På dette tidspunktet var det tydeligvis is som demte vannet både sørover i Glåmdalen og i nord ved Røros, fordi passasjen mot Gaula nord for Røros ved Rugeldalen var sperret. På et tidspunkt ble så Øvre Glåmsjø tappet nordover mot Røros og Gauldalen, og Nedre Glåmsjø tok over. Denne sjøen hadde da sitt utløp over Rugeldalen i et nivå på ca 665 m o.h. Setenivået til Nedre Glåmsjø er svært utstrakt, og denne sjøen dekket flere dalfører: Glåmdalen ned til Atna, Tylldalen og Rendalen ned til Mistra. Disse delene av sjøen var koblet sammen i noen få punkter, slik som over Barkaldkjølen mellom Glåmdalen og Tylldalen, og over Brydalen mellom Glåmdalen nord for Tynset og Rendalen.

Sete Atnglupen

Skyggemodellen over viser sete i Nedre Glåmsjøs nivå ved Atnglupen i Glåmdalen. Bildet er hentet fra InnlandsGIS, og er basert på lidar-data. Dette er en av de sørligste lokalitetene hvor setene fra Nedre Glåmsjø kan finnes.

Rugeldalen er det laveste punktet på hovedvannskillet i dette området. Det førte til at ettersom innlandsisen ble mindre og mindre fantes det ikke lavere passpunkter som Nedre Glåmsjø kunne renne over. Sjøen ble dermed større og større i utstrekning, mens høyden fortsatt var kontrollert av overløpet mot Gaula ved Rugeldalen. Samtidig smeltet innlandsisen og ble lavere, og tilslutt klarte den ikke lenger å holde på plass vannmassene. Vannet ble da tappet under isen og sørover. En slik hendelse kalles et jökulhlaup eller en GLOF (Glacial lake outburst floods), og kan føre til plutselige og voldsomme flommer. Denne hendelsen (eller hendelsene; vi tror det kan ha skjedd flere ganger) førte til dannelsen av Jutulhogget. Etter dette fungerte Jutulhogget som et passpunkt i noe tid, og det er flere mindre og dårligere utviklede seter i Glåmdalen i nivået mellom 665 (Rugeldalen) og dagens passpunkt ved Jutulhogget (ca 510 m o.h.). Disse sjøene kalles Jutulhoggsjøene, og basert på setene tyder det på at den siste og laveste av disse sjøene strakte seg enda noen kilometer sør for Atna. Nye lidar-data slik som i skyggemodellen over, gjør det idag mulig å kartlegge disse setene med mye høyere nøyaktighet enn tidligere, men enda er ikke slike data tilgjengelig for hele det aktuelle området.

Advertisements

Jutulhogget, Alvdal

Nytt bilde (19)

Bildet er hentet fra http://www.norgei3d.no. Jutulhogget er et av Norges mest dramatiske og interessante naturfenomener. I tillegg er det svært lett tilgjengelig; med bil parkerer du nærmest på kanten av stupet på Jutulhoggets vestside – en avstikker på bare noen hundre meter fra RV3 gjennom Østerdalen. Jutulhogget er en opp mot 250 m dyp canyon som på det smaleste bare er litt over 100 m bred. http://no.wikipedia.org/wiki/Jutulhogget

Jutulhogget ble dannet som følge av en katastrofetapping av den såkalte Nedre Glåmsjø mot slutten av siste istid. Vannmengdene som flommet under isen sørover Rendalen er beregnet til 170 000 kubikkmeter pr sekund (Berthling & Sollid 1999, Norsk Geografisk Tidsskrift), mer vann enn det normalt renner i Amasonas. Nedre Glåmsjø var en bredemt sjø som strakte seg fra omlag Atna (i Glåmdalen) og Åkrestrømmen (i Rendalen) i sør der iskanten lå, og nordover begge disse dalførene. Før den ble tappet under isen hadde Nedre Glåmsjø utløp mot Gaula nord for Røros, og utstrakte strandlinjer (seter) høyt oppe i dalsidene i disse dalførene (ca 665 moh) viser hvordan denne sjøen lå i terrenget. I området ved Jutulhogget var åskammen som skiller Glåmdalen og Tylldalen så lav at vannet sto over. Dermed var vannet i de to dalførene forbundet, og da isen brast i Rendalen begynte vannet fra Glåmdalen å renne over åskammen mot Tylldalen og Rendalen. Denne forbindelsen var smal og virket nesten som en demning, slik at vannet i Glåmdalen ble hengende etter vannet i Tylldalen/Rendalen. Dermed ble det skapt en bratt vannoverflate over Jutulhogget, og vannhastigheten ble stor. Dette førte til at Jutulhogget ble gravd ut.

I forlengelsen av Jutulhoggets utløp i Tylldalen ligger store flomavsetninger med noen steiner av hus-størrelse. Disse steinene er ikke ført langs bunnen, de er skarpkantete og har ingen likhet med hvordan steiner fraktet av vann ellers ser ut. Steinene har vært løftet opp av en såkalt „kolk“ – en virvel dannet under vannet tilsvarende en tornado i luft (http://en.wikipedia.org/wiki/Kolk) – og fraktet kanskje et par kilometer. De største steinene ligger på toppen av avsetningen fordi vannføringen under en tapping øker dramatisk etter som vannet smelter en stadig større åpning gjennom isen men så avtar plutselig når innsjøen er tom eller tunnellen gjennom isen lukkes.

Selv om de grove trekkene ved dannelsen av Jutulhogget er kjent er det fortsatt detaljer det er uenighet om. Et viktig spørsmål er om Jutulhogget ble dannet i én hendelse, eller om bresjøen ble tappet og fylt opp igjen flere ganger. Formene rundt Jutulhogget tyder på flere tappinger. Det finnes blandt annet flere strandlinjer i høyder mellom Nedre Glåmsjøs nivå og dagens laveste utløp over Jutulhogget. Disse strandlinjene finnes bare i Glåmdalen og tyder på at vannet der har hatt faste utløp over Jutulhogget i kortere perioder inntil en ny katastrofetapping har senket utløpet ytterligere. Berthling & Sollid (1999) har en prinsippskisse for hvordan dette kan ha foregått. Flomavsetningene ut for Jutulhogget ligger også i flere tydelige høydenivåer, noe som også tyder på flere tappinger. Men sør for isen, der tappingsvannet førte til at nivået i „Romeriksfjorden“ ble hevet og store mengder slam ble avsatt, har en bare funnet spor etter én flom. Dette motsetningsforholdet gjør Jutulhogget bare enda mer spennende og interessant som forskningsobjekt.

Selv om dannelsen av Jutulhogget nok var en svært dramatisk hendelse, var tappingen av Nedre Glåmsjø en liten hendelse sett i forhold til tappingen av andre bredemte sjøer. Flommene fra Glacial Lake Missoula i det nordvestre USA for eksempel, hadde en vannføring på flere millioner kubikkmeter/sekund og omformet et enormt landskap http://en.wikipedia.org/wiki/Missoula_Floods.

Jutulhogget er også omtalt her: http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/forslagene/jutulhogget1/