Rundsva er en landform erodert ut i fjell under en bre. Et rundsva har form som et egg som er kuttet i to både på langs og tvers (og ligger med den flate langsiden ned). Støtsiden, som vender mot breens bevegelsesretning, er glattskurt og har oftest skuringsstriper som viser breens glidning over og rundt en bergknaus. Lesiden er derimot ru, og bærer preg av at breen har plukket løs større steiner og tatt dem med seg. Bildet over er tatt i skjærgården i Telemark. Isen har kommet fra venstre i bildet.
Rundsva dannes under breer som beveger seg raskt. På støtsiden blir stein/grus/sand som ligger innefrosset i bresålen, presset mot fjellet med høyt trykk. Prosessen kalles ‘skuring’ og tilsvarer effekten av sandpapir på treverk. En annen prosess på støtsiden er at enkeltsteiner i bresålen kan bli presset på kant mot berggrunnen med så høyt trykk at fjellet sprekker eller mindre fliser blir slått løs. Dette skapersmå landformer som kalles henholdsvis parabelriss og sigdbrudd.
På lesiden derimot gjør breens bevegelse at isen ikke klarer å holde kontakten med underlaget. Det blir derfor dannet et hulrom langs bresålen, hvor trykket er lavere. De store trykkforskjellene mellom støtsiden og lesiden skaper igjen store forskjeller i belastningen som berggrunnen blir utsatt for, og dette bidrar til at fjellet sprekker opp. Dette kan få større stein til å løsne som igjen blir plukket opp av breen. Denne prosessen blir derfor betegnet som ‘plukking’.
Det fleste rundsva er gjerne mange meter til noen få titalls meter lange. Men også større fjellpartier kan bli omformet på lignende vis, med en klar støtside med skuring og leside med plukking.
Landform 